EUs plan for energisektoren innebærer at havvind blir den største bidragsyteren til kraftgenerering i Europa.
Havvind må først bidra til å i) løse Norges forventede underskudd av kraftproduksjon og ii) nå våre klimaforpliktelser.
Ifølge Statnett går Norges energibalanse i et normalår fra et overskudd i 2022 på ca. 18 TWh, til et underskudd i 2027 på 2 TWh. Sør-Norge går i samme tidsperiode fra et overskudd på rundt 7 TWh til et underskudd på 7 TWh. Uten påfyll av ny kraftproduksjon kan underskuddet bli enda større om ikke forbruket bøyer av på grunn av høyere priser i Norge enn i våre naboland.
Norge skal kutte 55% klimagassutslipp innen 2030. Fossil energi dekker nesten halvparten av norsk energiforbruk (transport, industri, offshore m.m.). Dette betyr at energisystemet i Norge må endres vesentlig, og industri og næring må omstilles til å kutte utslipp av klimagasser. I tillegg vil industrivekst forsterke behovet for mer utslippsfri energi.
Vi mener norsk politikk også kan vise vei for et stort antall havvindparker på norsk sokkel, som på sikt er tilknyttet samme nettverk med forbindelser til kontinentet / Storbritannia. Et slikt perspektiv vil gi:
- et bidrag til de-karbonisering av Europa,
- eksportinntekter til Norge,
- utvikling av en stor og mangfoldig norsk leverandørindustri.
En parallell kan trekkes fra utviklingen av norsk gasseksport til mulig utvikling av havvindkraft som en ny og stor norsk eksportnæring.